Siden august i fjor har jeg utforsket det som på engelsk kalles «Brush lettering». Jeg bruker dette daglig i både i min Bullet Journal, men også for oppgavelister på jobben min. Til nå har jeg derfor tydd til ordet kalligrafi som min forklaring på min nyeste interesse, og det er jo dekkende i og for seg.

Kalligrafi (fra gresk καλός (kalos), «skjønn» og γράφειν (graphein), «skrive») er skjønnskrift, kunsten å skrive vakkert, skrivning som kunst.

Wikipedia

Da jeg i dag kom over Adobes pensler for Photoshop, fant jeg et sett som het «Letterers», og beskrivelsen deres av innholdet var følgende:

Over 100 verktøy for håndtekstkunstnere som ønsker å lage kalligrafi, skilt, tegneseriedialoger og håndtekster. Bruk utjevningsfunksjonen i Photoshop til å få ytterligere kontroll over penselstrøkene.

Adobe Photoshop, brushes

Håndtekstkunstner, der kalligrafi er en del av paraplybetegnelsen. Dette falt i smak, og i stedet for å ty til det engelske, kan jeg nå gi det jeg gjør en mer dekkende betegnelse.

Til tross for at jeg har bygd opp en spennende fontbok, så appellerer typografi meg mer enn å kun kombinere eksisterende fonter. Det å utarbeide teksten fra bunnen av, på lik linje med en illustrasjon ( altså med referanser og inspirasjon til stilart etc.) gir det ferdige arbeidet en helt egen personlighet.